Krav til brann og rømning i nybygg og rehab
Både nærings- og boligbygg må innfri kravene til brann og rømning. Et samarbeid med låsesmed vil avklare alle forhold knyttet til risikoklasse, brannklasse, Tek10/17 og FG-godkjenning.
Sikkerhet omfatter til dels motstridende forhold. På den ene side skal bygget sikres mot innbrudd. På den annen side skal mennesker være i stand til å komme seg ut i tilfelle brann eller annet behov for rømning. Når bygget skal sikres, må vi ta hensyn til begge forhold ved valg av lås- og adgangssystemer.
Hovedregelen ved sikring av bygg er å prioritere rømning. Løsningen er at låste dører går i åpen stilling ved brann. Ingen regel uten unntak, og da snakker vi om fengsler og psykiatriske institusjoner. Her kan konsekvensene av åpne dører bli for store, så sikkerheten håndteres med økt bemanning slik at folk kan ledes ut av bygget.
Risikoklasse
Kravene til brann og rømning tar utgangspunkt i hvilken risikoklasse bygget tilhører. Tek 17 beskriver seks klasser, der nivået avhenger av blant annet om det er overnatting i bygget eller ikke.
Ved overnatting er hovedregelen at folk ikke skal låses inne, samtidig som uvedkommende ikke skal komme seg inn. Her er kravet om tilbakerømningsfunksjon et spesielt krav for Norge: En hotellgjest som evakuerer rommet ved brann, skal kunne rømme tilbake hvis evakuering må avbrytes på grunn av røyk og varme i korridoren. Den elektroniske dørlåsen skal derfor ha en forsinkelse som gjør det mulig å komme seg i sikkerhet på hotellrommet uten adgangskortet for å vente på hjelp. Tilbakerømning gjelder for alle bygg fra en branncelle til en annen, men gjelder sjelden utenfra og inn. Unntaket kan være fotballstadion eller tilsvarende anlegg der folk i utgangspunktet befinner seg utendørs og må gjennom et bygg under evakuering.
FG-klasse
Valg av lås- og adgangssystemer påvirkes også av FG-klassene. Her er det tre klasser, avhengig av hvor store verdier som sikres.
Typiske utfordringer er museer med verdifulle utstillinger. Publikum skal ha adgang samtidig som verdiene er sikret, og det skal være mulig å evakuere raskt ved brann.
Det installeres låser som går i ulåst stilling ved brann. Utfordringen er at slike låser er knyttet til manuelle brannmeldere i lokalet, og dørene blir ulåste når alarmen går. Da kan tyver komme seg ut med verdisaker.
En løsning på den utfordringen er å legge inn en forsinkelse på maks 10 sekunder fra alarmen går til dørene går i åpen stilling. Da har personalet mulighet til å gripe inn ved tyveriforsøk. I tillegg kan dekslet på brannmelderen alarmeres for å gi vaktene enda et varsel om at en hendelse er på gang.
Dørautomatikk
Da byggeteknisk forskrift ble revidert til Tek10, kom det store endringer som påvirket brann og rømning merkbart: Det kom krav om at alle dører skal kunne åpnes med en motstand på maksimalt 3 kg for å være universell utformet ved daglig bruk og ved rømning.
I et brannskille skal enkelte dører være selvlukkende for å lage en branncelle, i den hensikt å begrense brannen. Med en mekanisk dørlukker får slike dører ofte mer enn 3 kg motstand. Da må de ha dørautomatikk som hjelper til med å åpne i en rømningssituasjon. Du trykker på en åpneknapp for å aktivere dørautomatikken – som i dette tilfellet fungerer som en døråpner.
Dørautomatikk er også aktuelt for en hovedinngang som er lukket på grunn av vær og vind eller som følge av behov for adgangskontroll. I sistnevnte tilfelle er døren stengt, og brukerne må vise adgangskort og eventuelt taste kode for å åpne.
Batteribackup
Dørautomatikk krever jo strømtilførsel, og den kan svikte. Derfor er det krav om ekstra sikkerhet for slik elforsyning, og dørautomatikken faller inn under én av to kategorier: Den skal ha UPS (prioritert strøm) eller batteribackup med kapasitet til enten 30 eller 60 minutters drift ved utfall av ordinær strømtilførsel. For eksempel har et sykehjem behov for lengre driftstid fordi evakueringen tar lenger tid når beboere må trilles ut i senger og stoler.
Tek17
Kravene i Tek10 medførte mye dørautomatikk. Litt for mye, ifølge bransjen, og kravene er redusert i Tek17. Nå skal hovedrømningsveier ha maksimal åpningsmotstand på 3 kg, mens birømningsveier «slipper unna». Her er det tilstrekkelig med en mekanisk dørlukker, som har en motstand på maks 6,7 kg.
Boligbygg
Mange er ikke klar over at brannkrav og regler for åpningsmotstand også gjelder boligbygg. Selv døren til en kjellerbod i et fellesareal må oppfylle selvlukkingskravet hvis det er i et brannskille. Det kan jo virke litt drøyt, og i slike situasjoner er det lurt å snakke med brannkonsulenten. Han eller hun vil ha kompetanse til å se på rimeligere løsninger, som å flytte brannskillet med sikte på å redusere antall dører med krav om selvlukking.
Vær klar over at maksimal åpningsmotstand i boligbygg er 3 kg. Forklaringen er at man vanligvis må klare å komme seg ut selv, og barn og eldre mennesker kan få problemer med 6,7 kg motstand.
Kompleks sikring
I sum skal et bygg sikres både for å kunne evakueres ved brann og for å hindre at uvedkommende tar seg inn. Det rette lås- og adgangssystemet må på plass for å innfri kravene, og det er en kompleks jobb å utarbeide en optimal løsning for det enkelte bygg. Låsesmeden sitter på nettopp slik kompetanse, og du bør være tidlig ute med å trekke denne ressursen med i boligprosjektet.