
Selv mindre feil i detaljene i beskrivelsen av et adgangskontrollsystem kan gi kostbare konsekvenser. De kan unngås med et godt samarbeid med leverandøren i prosjekteringsfasen.
I utgangspunktet er det for snevert kun å se på selve adgangssystemet. Hele dørmiljøet må vurderes. Et klassisk eksempel er rømningsveier som ikke fungerer på grunn av mangelfull kunnskap om dimensjoner.
Den passive halvdelen i en tofløyet dør, skåtefløyen, må ikke være så smal at det ikke er mulig å montere nødvendig utstyr når dette er en rømningsdør med brannkrav. Den må tåle montering av et rømningsbeslag. Hvis skåtefløyen er for smal, og utstyret likevel blir montert, kan belastningen bli for stor: Skåtefløyen hoveddørbladet presses mot hverandre og hindrer nødåpning av begge dørbladene samtidig. Da kan brannkravet bli forringet.
Med andre ord: Hvis man ikke kjenner til målkravene og branndøren blir beskrevet for smal, kan konsekvensen bli at den ikke har kapasitet til å slippe folk gjennom fort nok når det er fare for opphopning.
Det skjer faktisk ikke så sjelden at døren i en rømningsvei blir beskrevet med feil slagretning i forhold til hvilken vei folk beveger seg for å komme ut av bygget.
En branndør som er forberedt for feil type beslag er den mest vanlige og mest kostbare feilen du kan ryke på i prosjekteringen av et dørmiljø. Fabrikken leverer ut fra bestilling, som plassering av skruefester. Det er ikke tillatt å skjære eller bore i døren for å kunne montere andre typer beslag. Eneste alternativ er å endre bestilling og kjøpe ny dør, og det medfører en stor ekstrakostnad.
Montering av dørautomatikk i en dør som ikke sterk nok til slikt utstyr, er en ikke uvanlig situasjon. Konsekvensene blir fort merkbare. Automatikk krever tre hengsler - det er ikke styrke nok med kun to. Og døren skal ha ekstra forsterkning. En slik glipp medfører ekstra jobb med å tilpasse eller bytte ut døren.
Er det snakk om en branndør, er det ikke annet alternativ enn å bytte den, som påpekt i forrige punkt.
Plassering av albuebryter finnes det mange rare eksempler på. En gjenganger er at rullestolbruker trykker på knappen og må «hive stolen i revers» for ikke å bli truffet når døren åpnes. Med andre ord er bryteren montert innenfor dørens åpningsradius. Kravet er 500 mm avstand til døren i åpen stilling.
Utbedringer av slike feil er synlige mange steder. Det avslørende er skjult ledning i veggen frem til der bryteren ble montert første gang. Derfra er det åpen kabling frem til nytt monteringspunkt.
Hvis design ukritisk kommer foran funksjon, kan det bære galt av sted. Et større selskap valgte en stor og gedigen jerndør i personalinngangen. Den råflotte designen viste seg uegnet til å ta unna trafikken av flere tusen ansatte morgen og ettermiddag.
Årsaken var at døren var montert i en tynn stålramme og ble drevet av en motorlås der sluttstykket skulle treffe på millimeteren. Døren begynte snart å sige, mekanikk ble stående i press og automatikken fikk driftsproblemer. Etter tre år ble løsningen å skifte ut hele greia med en mer egnet konstruksjon.
Å velge riktige komponenter i dørmiljøene er en utfordring. Feil valg gir fort kostbare konsekvenser, og krangling om ekstraregninger er ikke det mest produktive å fokusere på når bygget er kommet i drift.
Adgangssystemer kan være komplekse saker å forholde seg til. Mye løses ved å samarbeide med en oppegående leverandør fra starten av. Da er det lettere å få innsikt i hvilke løsninger som må til for å dekke de ulike behovene.